Ny, oppdatert kunnskap og en åpen dialog om aldringens betydning og konsekvenser for samfunns- og arbeidsliv kan bidra til å nå politiske intensjoner om et mer inkluderende arbeidsliv. Et arbeidsliv hvor så mange som mulig kan jobbe så mye som mulig – og så lenge som mulig.
Det er en av konklusjonene i notat nr. 6 fra Senter for Seniorpolitikk (SSP) som ble lagt frem på et frokostmøte sist uke.
Notatet tar for seg hvem ledere oppfatter som eldre arbeidstakere, lederes ulike begrunnelser og refleksjoner om alder når de skal rekruttere – og hvordan de oppfatter sine eldste medarbeidere. (Notatet sammenfatter resultater fra en survey fra 2020 og kvalitative intervjuer av ledere i 2021, i tillegg til Norsk seniorpolitiske barometer.)
SSPs anbefaling er at formidling av kunnskap om aldring og arbeid settes på dagsordenen og integreres i følgende tre sentrale arenaer for kompetanseutvikling:
1. Lærerutdanninger. Aldring og arbeid som tema i lærerutdanninger i Norge, både i grunnutdanninger og i ulike etter- og videreutdanningstilbud for ledere
2. Ledermøter. Kunnskapen forankres i virksomhetens ulike ledergrupper/-team ved å sette aldring og arbeid på agendaen i ledermøter (jevnlig) og i ulike lederutviklingsprogrammer
3. Tillitsvalgtopplæring. Kunnskap til lokale tillitsvalgte kan sikres ved å integrere relevante tema om aldring og arbeid i sentrale opplæringsprogram for tillitsvalgte
-Dette kan bidra til at dagens og morgendagens ledere og tillitsvalgte får bedre forutsetninger for å ta kunnskapsbaserte beslutninger. Det vil resultere i mindre negative oppfatninger og antakelser om eldre arbeidstakere, samt redusere omfanget av ulike former for aldersdiskriminering i arbeidslivet, skriver SSB i sitt notat.