Kompetansegapet gir grunn til bekymring

Den forrige regjeringen leverte sin Perspektivmelding 2021 i høst. Her understrekes det at vårt arbeidsliv er kompetansekrevende. Det kommer mange gode ord om hvordan man skal møte denne utfordringen, men spørsmålet er om alle parter vil spille på lag. 
Forskningen viser det, perspektivmeldingen varsler det og de tunge aktørene i arbeidslivet er bekymret. Norge har ikke all den kompetanse vi trenger for å møte utfordringene med det grønne skiftet, redusert oljevirksomhet og behovet for å skape nye jobber som skal sikre velferdssamfunnets bærekraft. Det krever handling.

Etter gjenåpningen av samfunnet opplever flere næringer at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. SSB (Statistisk Sentralbyrå) melder at tallet på ledige stillinger ikke har vært høyere siden de startet sine målinger i 2010.

Den forrige regjeringen leverte sin Perspektivmelding 2021 i høst. Her understrekes det at vårt arbeidsliv er kompetansekrevende. Det kommer mange gode ord om hvordan man skal møte denne utfordringen, men spørsmålet er om alle parter vil spille på lag. 

-For å sette flest mulig i stand til å delta i arbeidslivet må vi satse på barn og unge. En viktig forutsetning er å hindre frafall i videregående opplæring og legge til rette for at voksne kan lære hele livet. Økt kompetanse og utdanning skal også være en bærebjelke i integreringspolitikken. For å legge til rette for lengre yrkesliv må vi både sørge for at ungdom fullfører og kommer raskere gjennom utdanning og inn i arbeidslivet, og videreutvikle og bevare pensjonsreformen slik at eldre kan stå lengre i arbeid, sitat Perspektivmeldingen.

Gulrøtter nødvendig

To viktige momenter er tilrettelegging for livslang læring, samt videreutvikling og bevaring av pensjonsreformen, slik at eldre kan stå lengre i arbeid. Ja, nettopp, stå lengre i arbeid. Men da må holdningene i privat næringsliv endres. Noen gulrøtter må på bordet. Terskelen for å bli innkalt til jobbintervju er svært høy når du nærmer deg slutten av 50-årene.

I Perspektivmeldingen fremkommer det at sysselsettingen faller raskt med alderen etter fylte 60 år, og at det er få sysselsatte over 70 år. Det kan ha ulike grunner, som et større ønske om fritid, oppnådd aldersgrense, forventninger på arbeidsplassen eller i samfunnet, helseutfordringer, eller at alderen krever sitt. Potensialet for å øke sysselsettingen er trolig større i gruppen mellom 60 og 70 år enn i gruppen etter fylte 70 år.

Forskningen viser at i tiårene som kommer vil det stå færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. Statens utgifter vil gå opp, uten at inntektene øker like mye. Samtidig skal vi gjennomføre det grønne skiftet. Å ta vare på og sikre velferdssamfunnets bærekraft – sosialt, klimamessig og økonomisk – er derfor vesentlig for at Norge fortsatt skal være et godt land å bo i.

Tilrettelegging viktig

Helt åpenbart et viktig poeng i meldingen: For å øke sysselsettingen blant eldre må det legges til rette for at færre slutter i den jobben de har, samtidig som det må bli lettere for seniorer som er ledige, til å få jobb. Det er samtidig viktig med god mobilitet i arbeidsmarkedet blant seniorer, slik at de lett kan bytte jobb. Økonomiske insentiver er viktig. Det nye pensjonssystemet gir økte insentiver til å stå lenger i arbeid, men fortsatt er det en del grupper hvor insentivene er svake. Utdanningsnivå og kompetanse har stor betydning for muligheten til å delta i arbeidslivet. 

Opplæring og ny kompetanse vil øke sannsynligheten for at eldre arbeidstakere mestrer kravene de møter på arbeidsplassen. Det er viktig at arbeidsgiverne legger til rette for en slik opplæring og at arbeidstakere selv er interessert i å delta i opplæring. Et godt arbeidsmiljø, god tilrettelegging og oppfølging på den enkelte arbeidsplass er også viktige faktorer for å holde på eldre arbeidstakere. Så langt Perspektivmeldingen 2021. Er det pessimistisk å tro at neste års perspektiver neppe viser handlekraft på de sterke utsagnene? Vi må ha tro og håp at dette ikke blir resultatet. 

Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, sier det ganske treffende i en kronikk med tittelen: Kritisk kompetansemangel bremser norsk økonomi.

-Få ting er så frustrerende som å se noe gå for halv maskin, slik deler av norsk økonomi gjør. Lavere vekstimpulser fra oljerelatert virksomhet vil treffe oss allerede i år, samtidig som produktivitetsveksten er lav og internasjonal handel usikker.

Midt oppi alt dette lider bedrifter en ung død på grunn av mangel på den rette kompetansen.

Med kompetanse og teknologi skal landet omstilles. Dette er våre viktigste våpen i omstillingskampen, ifølge Regjeringens perspektivmelding.

Men, du vinner ingen slag med en sulteforet hær. Derfor er det alvorlig at arbeidslivet er i underskudd på teknologisk kompetanse. De dyktige teknologene som finnes i norsk arbeidsliv, må det rett og slett bli flere av. Det er et kompetanseunderskudd som gjør at annenhver teknologi- og kompetansebedrift taper kunder og markedsandeler. Om det ikke skjer en endring bør man se på effekten på norsk omstillingsevne, skriver Søreide.

Hege Støre, adm. direktør i Visolit Norge, publiserte en kommentar for en tid tilbake hvor hun peker på at norsk næringslivs konkurranseevne står på spill, og at kompetanseutfordringen må løses. Da holder det ikke med smuler i statsbudsjettet. 

Kompetansegapet er et stort, men overkommelig hinder, for Norges omstillingsevne og innovasjonsmuligheter. Det krever målbevisst satsing, og det haster. Kompetanse må høyere opp på prioriteringslisten i budsjettene, skriver Støre.

Kompetansekartlegging og formidling

-Det er ikke noe galt i å importere kompetanse. Mange store aktører må ty til det. Vi er et lite land. Men, vi har ikke råd til å la den kompetanse vi har, gå til spille. Det er på overtid nødvendig å kartlegge hva slags kompetanse som går på gress, ubenyttet og satt ut av spill blant annet på grunn av aldersdiskriminering. Vi vet det er mye ubenyttet kompetanse å hente, og vi gjør vårt lille bidrag til å sette denne viktige kompetansen i aktivitet, blant annet med koblinger mot entreprenører. Likevel, noe må gjøres for å fjerne frykten for å ansette høyt kompetente, erfarne seniorer som fortsatt har mye å gi, sier Anneli Skudal, daglig leder i 50 til 100 AS.

Del innlegget

Share on facebook
Share on linkedin

Andre nyheter

Har du erfaring med forretningsutvikling eller strategi- og budsjettarbeid? Kan du tenke deg å være mentor, salgscoach, styremedlem eller engleinvestor? Flere spennende, helt forskjellige oppstartsbedrifter kommer på det åpne nettverkstreffet i 50 til 100 mandag 29. november, på kompetansejakt.
Nyheter

Ny start for 50 til 100

Nettverket 50 til 100 har til nå vært drevet av en gjeng entusiaster, med formål om å sette erfarne mennesker i arbeid. Både betalt og

Nettverkstreff
Nettverkstreff

Åpent nettverkstreff: Et veivalg

Kjære 50-plussere, som mange av oss er. Vi inviterer til åpen samling 4. mai klokken 17:00 på SoCentral. Formålet er å se om nettverket kan

Påskehilsen
Nyheter

God påske- med håp om fred!

Nå er vi kun et vindpust unna årets påskefeiring. Mange drar til Syden, andre på hytta eller koser seg i eget nærområde. Uansett er påsketiden